{"id":5283,"date":"2014-11-02T19:00:30","date_gmt":"2014-11-02T18:00:30","guid":{"rendered":"http:\/\/intervista.al\/web\/?p=5283"},"modified":"2014-11-02T11:42:28","modified_gmt":"2014-11-02T10:42:28","slug":"facebooku-na-shton-apo-heq-vetmine","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/intervista.al\/web\/2014\/11\/facebooku-na-shton-apo-heq-vetmine\/","title":{"rendered":"Facebooku, na shton, apo heq vetmin\u00eb?"},"content":{"rendered":"<p>Facebook-u mund t\u00eb ket\u00eb m\u00eb shum\u00eb se nj\u00eb miliard\u00eb p\u00ebrdorues, por, me gjith\u00eb k\u00ebt\u00eb num\u00ebr t\u00eb madh njer\u00ebzish \u201ct\u00eb lidhur\u201d, sipas nj\u00eb studimi t\u00eb fundit, ky rrjet shoq\u00ebror \u00ebsht\u00eb i mbushur me zemra t\u00eb vetmuara. Studiuesit analizuan nj\u00eb koleksion studimesh p\u00ebr t\u00eb nxjerr\u00eb p\u00ebrfundimin se ekziston nj\u00eb lidhje me Facebook-ut dhe vetmis\u00eb. Studiuesit australian\u00eb nga Universiteti \u00c7arls St\u00ebrt, n\u00eb Nju Sauth Uells, kan\u00eb studiuar profilet e 608 p\u00ebrdorueseve femra t\u00eb Facebook-ut. Sipas studiuesit, gjysma e tyre (308) ishin kategorizuar si \u201ct\u00eb lidhura\u201d dhe pjesa tjet\u00ebr, si \u201ct\u00eb vetmuara\u201d, duke u bazuar n\u00eb postimet e fundit q\u00eb kishin b\u00ebr\u00eb ato n\u00eb faqen e tyre. Studiuesit pastaj monitoruan aspektet e profilit t\u00eb tyre q\u00eb ishin publike, p\u00ebr t\u00eb par\u00eb n\u00ebse kishte ndonj\u00eb lidhje mes vetmis\u00eb dhe mbylljes n\u00eb vetvete. Gjysma e atyre q\u00eb e quanin veten t\u00eb vetmuara, kishin futur m\u00eb shum\u00eb informacione personale n\u00eb faqen e tyre. Ato shkonin q\u00eb nga statusi shoq\u00ebror e deri tek adresa dhe numri i telefonit. Nj\u00eb nd\u00ebr tet\u00eb p\u00ebrdoruese t\u00eb vetmuara, kishin v\u00ebn\u00eb edhe librat dhe filmat e preferuar.<br \/>\nJan\u00eb b\u00ebr\u00eb studime t\u00eb shumta p\u00ebr t\u00eb par\u00eb lidhjen mes Facebook-ut dhe vetmis\u00eb, apo n\u00ebse nd\u00ebrveprimi me njer\u00ebz n\u00ebp\u00ebrmjet internetit d\u00ebmton marr\u00ebdh\u00ebniet ball\u00eb p\u00ebr ball\u00eb, apo ua mund\u00ebson njer\u00ebzve t\u00eb ndrojtur t\u00eb lidhen virtualisht me t\u00eb tjer\u00ebt, n\u00eb nj\u00eb m\u00ebnyr\u00eb t\u00eb cil\u00ebn nuk do ta p\u00ebrdornin n\u00eb jet\u00ebn e p\u00ebrditshme. Kjo dukuri njihet edhe me emrin \u201cparadoksi i internetit\u201d. Studimi q\u00eb rishikonte studimet e publikuara deri tani p\u00ebr k\u00ebt\u00eb tem\u00eb, doli n\u00eb p\u00ebrfundimin se Facebook-u edhe e shkakton, edhe e leht\u00ebson vetmin\u00eb. Ekspert\u00ebt zbuluan se, sa m\u00eb i vetmuar t\u00eb ishte dikush, aq m\u00eb shum\u00eb koh\u00eb harxhonte n\u00eb Facebook. Ekspert\u00ebt than\u00eb se kjo tregonte se Facebook-u nuk e reduktonte ndjesin\u00eb e izolimit t\u00eb dikujt. Megjithat\u00eb, ata nuk zbuluan se Facebook-u shkaktonte vetmi. \u201cKrahasuar me njer\u00ebzit jo t\u00eb vetmuar, ata t\u00eb vetmuar kalonin m\u00eb shum\u00eb koh\u00eb n\u00eb Facebook. Njer\u00ebzit e vetmuar q\u00eb jan\u00eb t\u00eb ndrojtur, apo q\u00eb kan\u00eb pak mb\u00ebshtetje shoq\u00ebrore, mund t\u00eb drejtohen te Facebook-u p\u00ebr t\u00eb kompensuar munges\u00ebn e aft\u00ebsive shoq\u00ebrore dhe rrjetit shoq\u00ebror n\u00eb jet\u00ebn e p\u00ebrditshme\u201d, \u00ebsht\u00eb shkruar n\u00eb studim. Me nj\u00eb fjal\u00eb, studimi arriti n\u00eb p\u00ebrfundimin se \u201cnuk \u00ebsht\u00eb se Facebook-u i b\u00ebn njer\u00ebzit t\u00eb vetmuar, por jan\u00eb k\u00ebta t\u00eb fundit q\u00eb kalojn\u00eb m\u00eb shum\u00eb koh\u00eb n\u00eb internet\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Facebook-u mund t\u00eb ket\u00eb m\u00eb shum\u00eb se nj\u00eb miliard\u00eb p\u00ebrdorues, por, me gjith\u00eb k\u00ebt\u00eb num\u00ebr t\u00eb madh njer\u00ebzish \u201ct\u00eb lidhur\u201d, sipas nj\u00eb studimi t\u00eb fundit, ky rrjet shoq\u00ebror \u00ebsht\u00eb i mbushur me zemra t\u00eb vetmuara. Studiuesit analizuan nj\u00eb koleksion studimesh p\u00ebr t\u00eb nxjerr\u00eb p\u00ebrfundimin se ekziston nj\u00eb lidhje me Facebook-ut dhe vetmis\u00eb. Studiuesit australian\u00eb nga [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":5284,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[],"class_list":["post-5283","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-enciklopedi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5283","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5283"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5283\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5283"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5283"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/intervista.al\/web\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5283"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}